Donald Crowhursts tragiske jordomseiling

6. kapittel

 

 Djevelens alternativer

Crowhurst brukte i perioder sine loggbøker nærmest som en samtalepartner, og den første slike perioden begynner nå. Det er en svært oppriktig Crowhurst som skriver, og han skriver mye: Fredag den 15. november hele ni tettpakkede sider om de problemene han står ovenfor. I detalj gjennomgår han følgende punkter:
 
  1. Ingen elektrisitet. Dermed ingen radiokommunikasjon, ikke muligheter for å lage utløsermekanisme for ballongen i toppen av masten, ingen tidssignaler for stilling av ur (essensielt for navigasjonen), og ikke noe lys om bord.
  2. Utette luker i alle tre skrog.
  3. Seilene er skåret/sydd feil.
  4. Stagene dårlig plassert, slik at seilene utsettes for slitasje mot disse.
  5. Lensing kan kun skje ved at diverse luker åpnes. Når de er åpne kan bølgene slå rett inn.
  6. En slange for lensepumpen mangler, og lensing må derfor skje manuelt.
  7. Utett luke i cockpitdørken gjør at vann strømmer ned i motor- og generatorrom.
  8. Det er en mindre lekkasje i akterpartiet som neppe kan repareres mens båten er i sjøen.
  9. Ingen mekanismer er på plass for utløsing av ballong i mastetopp og automatisk slakking av skjøter i dårlig vær. Selv med elektrisitet vil disse tingene altså ikke fungere.
  10. Utilstrekkelige lagringsmuligheter gjør at maten om bord står i stor fare for å bli angrepet av mugg og sopp.
  11. Skruene på vindroret må strammes med få timers mellomrom, og selv da faller de av og til ut og må erstattes.
Noen av disse punktene mener Crowhurst å kunne reparere - eller improvisere - mens han er til sjøs. Men summen av ting som må utbedres er likevel så overveldende at han konkluderer med at den farten han vil kunne seile med i Sørishavet neppe blir større enn 4 knop, og at mulighetene for å overleve er 50% eller mindre. Det mener han er uakseptabelt "for en familiemann med mellomstor familie"!

Men nederlaget ved å gjøre vendereis og seile tilbake til England vil være for ydmykende. Crowhurst vurderer derfor mange alternativer: Å seile til Amerika, Australia, Sør-Afrika, eller å fortsette den planlagte turen selv om sjansen for å overleve er liten. Hvis han velger et av de tre første alternativene, så vil han i hvert fall være en av svært få som har seilt en slik distanse alene i en liten båt. Det er det ingen skam i. Men underlig nok er det økonomiske vurderinger som volder Crowhurst mest problemer. Han frykter at å ikke fullføre vil innebære økonomisk ruin. Konkursen som truer hans firma Electron Utilisation er jo en meget viktig årsak til at han er med i racet. Han legger derfor svært mye tid og energi i å finne måter han kan trekke seg med æren i behold, og samtidig beholde støtten fra sin hovedinvestor, Stanley Best. Hvordan skal Crowhurst få Best til å finansiere et nytt rekordforsøk året etter - og hva skal han og familien leve av imens..?

Når han omsider klarer å reparere generatoren og dermed igjen får radiokontakt, blir ikke noe av dette nevnt for hans kone, Stanley Best eller presseagenten Rodney Hallworth. Tvert imot lyder han positiv, tross de problemene han har med båten. Han er skuffet over fremdriften så langt, men håper det vil bedre seg når han snart kommer inn i gunstigere passatvinder nærmere ekvator.

En morsom og underholdende Crowhurst filmer seg selv for BBCFra BBC har Crowhurst også fått med seg kamera og lydbåndopptaker. På disse opptakene er han igjen heltemodig, med en ramsalt humor. Han snakker fortsatt om hvor vått og lite komfortabelt det er å seile en båt på 41 fot alene ute på det åpne hav, om ensomheten, gamle seilskuter, delfiner…men ikke om de konkrete problemene som truer med å stoppe hans rekordforsøk. Det er altså en markant forskjell på den ærlige og menneskelige Crowhurst som skriver i loggboken, og den nærmest karikerte rollen han spiller overfor utenverdenen.

Dette skjer mens Crowhurst gradvis blir klar over at han står overfor et nytt problem - det mest katastrofale til nå: Det er lekkasjer i alle tre skrogene, og all lensing må skje med bøtte og håndmakt! Han har riktignok en meget kraftig lensepumpe om bord, men denne var ment å skulle kobles til en lang slange. Båten har nemlig et stort antall vanntette skott, og det har ikke vært tid til å koble disse permanent til lensepumpen. I stedet har man kommet frem til arrangementet med å ha en lang slange som kan føres hvor som helst på båten for rask og effektiv lensing. Men man har glemt to ting: For det første at det vil være svært farlig å åpne lukene i de ytre skrogene for å lense når sjøen er grov. Annen adkomst til de "vanntette" skottene finnes ikke. Men dette vil ikke bli noe problem, for det andre man har glemt er selve slangen! Den ble aldri lastet om bord før avreise, og dermed sitter Crowhurst nå langt til havs i en båt som lekker, og med en kraftig lensepumpe som overhodet ikke er til nytte. Det er underlig at Crowhurst ikke straks forstod betydningen av den manglende slangen da han noterte det i loggboken den 15. november. Sannsynligvis hadde han rett og slett så mange problemer at han ikke klarte å analysere konsekvensene av dem alle der og da.

Saken er nå klar for Crowhurst. Han har seilt 800 av de planlagte 30.000 mil, og båten som skulle være den raskeste har brukte vesentlig lengre tid enn noen av konkurrentene brukte på å nå tilsvarende langt. Selv om han klarer å øke farten kraftig vil han ikke rekke frem til Kapp Horn før vinterstormene setter inn. Konklusjonen er enkel: Døden venter i Sørishavet.
 

 
 

Syvende kapittel:
Sviket
 
Forrige kapittel
Forside
 
 
 
Tekst, design og copyright:
Frode Fanebust
fanebust@saltyseas.com
 
Jeg setter stor pris på din tilbakemelding!
 
Besøk også:
Bøker & Båter (her får du kjøpt boka om Crowhurst!)
Saltyseas.com Norge (Det meste innen båtliv.)