Donald Crowhursts tragiske jordomseiling

7. kapittel

 

Sviket

"Det er tydelig at jeg kommer til å slippe opp for plass i loggbøkene"

Dette skriver Crowhurst den 26. november. Fra da av unngår han å skrive ned sine mange betraktninger i boken, nå skriver han kun navigasjonsdata og korte kommentarer. Det underlige med dette er at vi vet at Crowhurst på dette tidspunktet kun hadde brukt en liten del av loggbok nummer 1. Han hadde altså to ubrukte loggbøker igjen, i tillegg til radiologgboken. Det var ingen fare for at han skulle slippe opp for plass til å skrive. Dersom han da ikke behøvde disse loggbøkene til noe annet...

Imidlertid er det ingen tvil om at Crowhurst den 6. desember begynner å forfalske sin loggbok - nærmere bestemt den loggboken han til nå hadde brukt. Denne hadde han ti dager tidligere hadde funnet en ny måte å skrive data i, en måte som var lettere å forfalske. Nå har han selvsagt også behov for en loggbok nr to som viser hans korrekte posisjoner. Denne kan selvsagt være helt ærlig, da han har til hensikt å ødelegge den før han er tilbake i England.

Den 10. desember mottok Robert Hallworth følgende telegram fra Teignmouth Electron:

"PRESSE DEVONNEWS EXETER   FOSSER SØROVER   FREDAG 172 BRAKK SPINNAKERBOM   LØRDAG 109   SØNDAG 243 NY REKORD FOR SOLOSEILER   MANDAG 174   TIRSDAG 145   NORDØSTLIGE PASSATVINDER SLUTT"

243 nautiske mil på et døgn! Dette var fantastiske nyheter. Endelig hadde Teignmouth Electron fått opp den farten Crowhurst hadde forespeilet alle da prosjektet så hastig ble stablet på bena. Nyheten om dette ble først omskrevet i Teingmouths lokalavis, men spredde seg raskt til Sunday Times, the Observer og andre aviser. Crowhurst var tidligere knapt blitt nevnt i de landsdekkende avisene - nå var han plutselig den som fikk mest omtale, og man begynte å spekulere i om han ikke kunne ta igjen de andre deltakerne og vinne racet. Kun noen få skeptikere meldte seg. Blant dem var Sir Francis Chichester, som satt i lederkomiteen for regattaen. Han ringte til Sunday Times og sa at Crowhurst var "litt av en spøkefugl". Dette ble imidlertid ikke tatt alvorlig.

Tilbake i Teignmouth Electron hadde Crowhurst faktisk satt opp følgende tabell for seg selv på et innpakningspapir han brukte til ymse notater:
 
 

Oppgitt
Faktisk
Torsdag 5.
172
60
Fredag 6.
109
110
Lørdag 7.
243
170
Søndag 8.
174
170
Mandag 9.
145
177
 
843
687
 
 

Dette viser at han hadde begynt å seile virkelig fort sørover, selv om det ikke var satt noen rekorder. Crowhursts loggføring for rekordseilasenImidlertid kan vi også se at Crowhurst har hatt svært mye arbeid med å forfalske disse resultatene: De var skrevet inn, visket ut igjen, korrigert og summert gjentatte ganger. Å forfalske en loggbok er nemlig ingen enkelt sak, og enda vanskeligere var det i 1968, når man måtte basere navigasjonen på avlesninger av solhøyden ved hjelp av sekstant. Det er krevende nok i seg selv å ta en riktig avlesning og så matematisk beregne riktig posisjon. Langt vanskeligere er det å ta utgangspunkt i posisjonen, og så regne seg bakover til hva målingene av solhøyden skulle ha vist!

Crowhurst seilte nå i relativt trafikkert farvann sørvest for Kapp Verde-øyene. Han var redd for å la de falske posisjonene komme for langt bort fra de faktiske, i tilfelle han skulle bli sett av andre fartøyer. Dette problemet løste han elegant ved å la den falske ruten gå mer mot vest enn den faktiske, og deretter mer mot øst. På den måten dannet den en triangel mot den faktiske ruten, og på et tidspunkt krysset rutene hverandre, og distansen mellom dem var da ganske kort igjen.

Kunne Crowhurst ha lykkes i å villede verden, slik at denne rekorden ble stående etter at loggboken ble undersøkt? Ved senere gjennomgang fant navigasjonseksperter en og annet småfeil, men ikke mer en det som normalt kan forekomme. Det var ikke noe som ville vekket alvorlig mistanke, og det er derfor all grunn til å tro at Crowhurst ville fått sin rekord godkjent.

Dette var en forfalskning av mindre enn en ukes seilas, og hadde medført mange timers komplisert arbeid for Crowhurst. Det hadde gitt god publisitet, og muligheter til å finne nye sponsorer og frisk kapital. Men hvordan er det for et menneske å sitte alene ute på havet i månedsvis og forsøke å lure en hel verden? Som vi skal se var prisen Crowhurst måtte betale svært høy. Den høyeste noe menneske kan betale.

 
 
Åttende kapittel:
Den store løgnen
 
Forrige kapittel
Forside
 
 
 
Tekst, design og copyright:
Frode Fanebust
fanebust@saltyseas.com
 
Jeg setter stor pris på din tilbakemelding!
 
Besøk også:
Bøker & Båter (her får du kjøpt boka om Crowhurst!)
Saltyseas.com Norge (Det meste innen båtliv.)