Gang på gang har han beskrevet de alternative mulighetene han har, men hver gang er han ute av stand til å velge. Skammen ved vendereis er for stor, det økonomiske tapet ved å gå til land for ødeleggende. Samtidig ser han ser liten mulighet til å overleve i kamp med Sørishavet.
Men selv midt ute i Atlanterhavet kan han ikke unnslippe presset fra utenverdenen. På radioen tikker utålmodige meldinger inn i morse. Presseagenten Hallworth, kona Clare, investoren Best…alle ønsker de rapport om fremdrift, tilstand, og frem for alt en nøyaktig posisjon. Og hva han enn sier, så vet han at det straks vil bli kjent for de mange som følger med. Meldingene som sendes er jo på ingen måte private, men oppfattes av mange radiostasjoner og radioamatører.
Den 17. desember sender en desperat Crowhurst følgende melding:
"GJENNOM STILLEBELTET OVER EKVATOR SEILER FORT IGJEN"
Syv ord. Tre løgner. Og tre dager senere følger denne:
"UTENFOR BRASIL GJENNOMSNITT 170 MIL PR DØGN STERK SØRVESTLIG PASSATVIND STOPP BESTE ØNSKER JUL NYTTÅR TEIGNMOUTH"
Nå har Crowhurst gjort sitt valg. Hans fart i virkeligheten hadde gått dramatisk ned på grunn av de mange problemene med båten, og deriblant et nytt som hadde oppstått med selvstyringen. En av disse dagene oppunder jul har han faktisk den laveste målte hastigheten til nå: 13 nautiske mil på et døgn! Og problemene tar ikke slutt med dette: Den 21. desember oppdager Crowhurst til sin fortvilelse at det har oppstått en sprekk under vannlinjen i styrbord skrog, med svekket konstruksjon og betydelig lekkasje som resultat. Dette når han knapt er i gang med å rette alle feilene han tidligere har konstatert! Sørishavet er nå fullstendig utelukket.
Men ustanselig gnager tvilen, usikkerheten, samvittigheten. Crowhurst er ingen naturlig svindler, han er en mann med høye tanker om seg selv og sine evner. Ofte tidligere i livet har han satt seg selv i vanskelige situasjoner, men det har alltid vært mulig å finne en utvei. Nå ser han ingen. Tanken på å gi opp er nærliggende, og han tegner en nøyaktig skisse av Rio de Janeiro havn, slik han tidligere har gjort det av Funchal på Madeira. Men han klarer ikke sette kursen mot land og det han ser som det definitive nederlag.
Samtidig lever han i angst for å bli oppdaget av annen skipstrafikk, eller å røpe seg på annen måte. Det er så mange fallgruver å gå i: I meldingen ovenfor nevner for eksempel Crowhurst den sterke sørvestlige passatvinden. Hadde han vært i området, hadde han selvsagt visst at passatvinden her blåser fra sørøst! Men heller ikke dette ble kommentert av andre.
Det tragiske skuespillet fortsetter, og på formiddagen julaften sender Crowhurst følgende melding:
"FLOTT RUNDT HORNET SEILING MOT TRINIDAD MED SISTE SØRØSTLIG PASSAT OG BRASIL STRØM"
Denne var ikke lett å tyde for Hallworth. Han forsto at Crowhurst mente "rundt Kapphorn-type seiling". Men Trinidad ligger i Karibien, nordvest for der hvor Crowhurst skulle befinne seg på sørlig kurs. Det Crowhurst mente var den lille flekken i havet som heter Trindade. Denne ligger 350 mil fra Crowhursts sist oppgitte posisjon, og 550 mil fra der han faktisk var. Dessverre overså Hallworth denne øya, og oppga i stedet Tristan de Cunha. Dette er en øy som ligger 1800 mil sør for Trindade! Men også dette ble rapportert videre av store deler av pressen, som dermed plasserte Crowhurst et par tusen mil sør for der han virkelig var.
Mens den ene meldingen om hans fantastiske seilas slo
den andre i hjel i britisk presse, opplevde Crowhurst julen om bord i sin
lille og ukomfortable Teingmouth Electron. Alene på havet, og alene
om sannheten.