Skikk og bruk for turister på Cuba

God folkeskikk og respekt for menneskene som bor i landet man besøker er grunnregelen. Det er en klar sammenheng mellom ens egen holdning og oppførsel, og de minnene en får med hjem.

Kubanere flest er hyggelige, og utenfor Havana kan du være enda mer sikker på at folk er genuint hyggelige. Et smil blir alltid gjengjeldt på Cuba! I Havana er folk mer vant til å se på turister som melkekuer enn andre steder på Cuba. På markedet i Trinidad, der vi handlet inn matvarer for seilasen, fikk vi nesten ubegrenset med mat for en neve pesos. Bøndene på markedet satte sin stolthet inn på at vi skulle få riktig mengde vekslepenger tilbake. Folk snakker gjerne med deg, og vår erfaring var at de snakket rimelig fritt. De var stolte over å ha et land med gratis helse og skolesystem for alle. Ser du etter det dårlige, så finner du det på Cuba. Ser du etter det gode, så finner du uten tvil det også. Heller ikke på Cuba er verden svart-hvit.

Den jevne cubaner snakker veldig dårlig engelsk, et spanskkurs er derfor en veldig god forberedelse for å få ordentlig kontakt med folk.

Vanlige folk i Norge har ekstremt god råd i forhold til den jevne Cubaner og dette er en utfordring. I følge "CIA- The World Factbook" er brutto innenlandsk nasjonalprodukt pr hode 30800 US dollar i Norge, mot 2300 US dollar på Cuba. Dersom man feirer sin nyvunne "millionærstatus" med å strø dollar i øst og vest, skaper pengene avstand.

Havana var det eneste stedet vi opplevde tilfeller av plagsom tigging. Drevne folk kom bort med et bredt smil, og var bare helt utrolig "Best Friend". Det er lett å følge øyeblikkets innskytelse om å gi en dollar, for det er jo så lite penger. For oss.

Cuba har et veldig spesielt system med to parallelle økonomier. En økonomi basert på amerikanske dollar og en økonomi basert på kubanske pesos. Cuba trenger dollaren, fordi alt som skal importeres til øya etter Sovjetunionens sammenbrudd må betales i amerikansk valuta. Har man dollar, kan man handle forbruksvarer i statlig eide butikker. Utvalget er relativt bra, og prisene er relativt høye. Her selges både importvarer og kubanskproduserte varer. I butikkene som aksepterer pesos er prisene veldig lave, men utvalget er minimalistisk, og begrenser seg stort sett til basis matvarer.

Cuba sine statsansatte får sin lønn utbetalt i cubanske peso. Noen få dollar vil derfor være ei brukbar dagslønn. Dersom det går greit å gjøre gode dagslønner på tigging, vil tiggerne ikke ha noe incentiv til å gjøre noe annet enn å tigge. Det blir ganske skrudde forhold i et land dersom tiggere tjener bedre enn folk med lang utdannelse. Cuba har et sikkerhetsnett for sine borgere, som stort sett gjør at borgerne ikke sulter. Vår påstand er at man ved å gi penger til tiggere, er med på å ødelegge Cuba, og undergrave stoltheten til det cubanske folk. Støtt heller folket ved å bruke ekstra penger på varer og tjenester, slik at Cubanerne blir stimulert til å produsere attraktive varer og tjenester.

Ellers er det mangel på alt av ting og og tang på Cuba. Det er fint å ha noen små gaver å gi bort til dem som måtte fortjene det. Verktøy, fargestifter, sportsutstyr osv, bruk litt fantasi.

Det er mye informasjon å finne om Cuba på nettet, og litt forberedelse via PC-en er både morsomt og fornuftig. Kriminaliteten på Cuba skal fremdeles være lav. Det er mye uniformert politi å se i gatene, og det er nok med på å stabilisere situasjonen. Det betyr selvfølgelig ikke at man skal legge igjen fornuft og sunn skepsis på Gardermoen.

Vi var i utgangspunktet skeptiske til å ha med kjentmann på båten, fordi vi ikke hadde lyst til å ha ”tjenerskap” om bord. Kjentmann måtte vi ha med på den båten vi reiste med, så vi bestemte oss for å jobbe aktivt for å få integrert kjentmannen i gjengen. Dette var et godt og viktig valg! Da Roberto skjønte at vi ikke så på ham som en tjener, gjorde han sitt aller beste for å gi oss en uforglemmelig opplevelse. Og det klarte han! La kjentmannen bli en del av gjengen, delta selv i matlaging og oppvask, og få en mye bedre tur.

Skrevet av Kai Ingvald