En stemningsrapport...

Hvordan føltes det å leie seilbåt på Cuba?

Svette og støle etter 4 timers tur i en trang minibuss. Endelig. 10 støle nordboere ramler ut i frihet. Vi triller, ruller, bærer og sleper bagasjen ut på en flytende base. Det ligger en rekke båter på rad og rekke. Vi peiler oss inn på den største. Jaaa, det er den! 2 ruvende trapper, en portal for seilerentusiastene ligger der åpen for oss. Ærbødig tar vi av oss fottøyet og klatrer ombord i dette flytende under av en katamaran. Den virker enorm. En kjempemast strekker seg mot himmelen. Ombord står en flirende, brunbarket Cubaner og ønsker oss velkommen med et "hello". Det er det eneste han kan på engelsk. Kanskje kan han fransk, tysk.... Neida, men han snakker jo veldig bra spansk. Hvem av oss kan spansk? Ingen. Spansk-kurs er inkludert!

Vår kjentmann tar en briefing med vår medbrakte kaptein, Erik, mens resten av mannskapet drar på markedet, ikke supermarkedet nei, for å handle. Handle for en uke, det betyr sekkevis for 10+1 person. Kjentmannen stuer vekk i en enorm kjøleboks. Fyller med kasser med is. Kvelden nærmer seg. Alle skynder på for å komme ut før natten binder oss til basen. Panikken er nær, det er problmer med klarering. Dette er Cuba. Reisen må være plottet hos myndighetene. Kapteinen og kjentmann rekvirere en båt og henter "MYNDIGHETEN".

Så stevner vi ut. Kjentmannen "Umberto" (skrives Roberto) er en kjernekar. Så snart han har svingt båten ut i åpent farvann, lar han mannskapet ta over. Vi har avtalt å overnatte ved en koralløy. "Lobster" spør Umberto? Mener han hummer? Peker på oss. Om vi vil ha hummer. Ja selvfølgelig! Umberto tar sin senere så vante posisjon foran i baugen. Så leder han båten i sikk sakk gjennom en åpning i revet. I god fart passerer vi på 2 m dyb hit og dit. Frem til en fiskebåt som ligger for anker. Han anroper båten som tydeligvis kjenner Umberto godt. Så kommer "hummeren". I bøtter. Over ripa. Hvor MANGE vil vi ha hver? 2 i hvert fall. Dette er "hummere" uten klør:.....  Vi betaler med et par flasker Rom (2,5$). Vi flytter oss litt vekk fra dette flytende fiskebruker og kaster anker. Så er det fest ombord!

Slitne sover vi tungt den natten. Neste morgen våkner vi av "morgenstemning av Grieg". Dette blir vår revelje på resten av turen. Umberto er forlengst oppe. Noen må ha sin morgendukkert, andre sin kaffe. Umberto lager pålegg av hummer til ferskt brød.

Vi oppdager at Umberto forstår brukbart fransk og prøver med"poisson". Umberto lyser opp. Fisk til lunch. Han dukker ned i dypet av båten og kommer opp med en fiskestang som Hemmingway ville misunne oss. Nå skal vi ta storfisken. Vi dorger langs revet. Og det biter. Stor ståhei. Barracuda! Barracuda. Alle er oppspilte. Fiskeren sveiver og kjemper. Men storfisken gir seg ikke uten kamp. Endelig er den oppe. Den store Barracuda får en slurk Rom på veien til de evige hav. Andre eksotiske fisker hales opp. Den ene etter den andre. Selv en tunfisk må gi tapt, men først etter at en Barracuda klippet over halen dens og gjorde den til et lett bytte. Selv den 100 kilos senior ombord får en liten barracuda, så liten at fiskern får romen....

Igjen ankrer vi på en koralløy. Solnedgangene på Cuba er vakre. Det frister til et nattbad. Når solen er nede er det dørgende mørkt, bare masse stjerner i et bilde vi ikke kjenner fra Norge. Det er en fin anledning til å ta helvasken. Vi planlegger en uke til havs uten å fylle vann. Såpe og skylling i havet + en liten dusj akter, virker supert. Og vi bruker nesten ikke vann.

Om natten blåser det litt, men et enormt anker gjør at vi sover godt. Umberto ligger alltid på vakt.

Enda en dag ved et nytt rev. Det er februar og norsk sommertemperatur. Dagen startes med en omfattende smøresermoni, faktor 20. Det er lite vind. Stemningen er avslappet som på beachen. Folket soler seg, leser, pugger spansk eller lar tankene vandre til snø og slaps der hjemme. Noene benytter anledningen til å lære seg navigasjon.

Kjentmannen kommer med dykkermasker. Vil vi? Oh yes! Han kaster et lite anker nær et rev. Vi hopper uti og svømmer bort til de mest fantastiske undervannshaver. Det er litt strøm, så vi må jobbe litt for å holde posisjonen. Revet lager de mest fantastiske formasjoner. Fisker i alle størrelser svømmer helt innpå oss. Vannet holder 27C, mer enn luften. Her kan man holde på så lenge man vil. En grå skygge passerer under meg som et jetfly. En hai! 1, 5 m, grå. Jeg rekker ikke bli redd. Den svømmer vekk fra meg i en fart som får meg til å bli skilpadde på land. Lite jeg kunne gjort...... Men det var en ufarlig revhai.

Så kommer en fin frisk bris. Skal vi? Ja, vi heiser ”ballongen”, spinnakeren. Farten øker. 12 knop! Styrmann er i hundre. Mannskapet følger med på fartsmåleren: 14! Vi har medvind. Det blir vindstille ombord. Vi følger vinden. Så et vindpust: 15, 16, 17 knop! Det er som et luftskip. Vi surfer og berører så vidt bølgende. Dette er livet. Alt er perfekt.  Kapteinen smiler.

Skrevet av Sveinung